Sitte til bords hos Babbo er som å være statist i en Fellini film.
Upretensiøst, varmt, trivelig og profesjonelt. Florentinsk sjel i matlagingen.
En liten skjev dør, et lite forheng og et lite vindu og plutselig skimter jeg en rød pizzaovn. Det var som å åpne øynene å se en blankpolert og skinnende rød Ferrari på skrothaugen.
Stedet jeg skulle ønsket vi bodde i nærheten av.
