Det dramatiske vendepunktet inntreffer når maten kommer på bordet. Alt som bringes til bords har uvanlige kvaliteter. Alt smaker vidunderlig. Jeg vet at det ikke er gitt at et eget meieri og eget charcuteriehus i etasjen over skal føre til fremragende mat. Ikke gitt at en gigantisk napolitansk vedfyrt pizzaovn skal produsere verdens beste surdeigspizza på økologisk mel. Ingen selvfølge at den italienske gelatoen skal minne oss på hvordan himmelsk iskrem skal smake. Ikke gitt at hele maskineriet skal gå som et sveitsisk urverk. Jeg vet at det handler om et verk skapt i en uvanlig DNA spiral som heter Puglisi & Co. De farter mellom sine andre steder Manfreds, Relæ og Mirabelle og egne økologiske gårder med budskapet om bærekraftig virksomhet i ryggraden. Ingen selvfølge å bli best av den grunn. Det handler først og fremst om en atombombe av entusiasme og fysisk arbeid.