Jeg har alltid likt København. Familien hadde venner som bodde på Fredriksberg og turene til Poul og Gerda var høydepunkter i et norsk hverdagsliv. Der fikk vi røget ål, æbleflesk og deretter de engelske bøffene. Servert med Aalborg aquavit og Tuborg. Til frokost. Poul tok oss alltid med til den lokale slakter og baker, slik at vi kunne få hilse på. En demonstrasjon av kvaliteten på frokosten.

Jeg får den samme stemningen på Schønnemann. Etter noen år med smørrebrød på gamle laurbær, har de nye eierene, Søren og John Puggard gjenskapt restauranten fra 1877 til en ny storhetstid.

Det starter med sild, ikke trist og slapp industrisild, men fet og spenstig. Deretter rødspetten fra Gilleleje, frisk og sprø, eller rejer fra Grønland, laks og ål. Slik fortsetter det nedover spisekortet via hønsesalaten, mørbradbøffene og tartarene fram til fynsk rygeost fra Løgismose. Og en avslutning med det lille søde!

Til frokost.

Kan man ha det bedre!