Produktlanseringer

Kvalitetsprodukter til en fornuftig pris

Å kjøpe fantastiske produkter, er ingen stor kunst hvis du bare har penger nok. Men å finne og skape fantastiske produkter som ikke koster skjorta - det er ingen enkel jobb. Jeg har brukt mye tid på å finne produsenter som jeg stoler på og som jeg selv har erfaring med. Det begynte i 2013 med glass fra Schott Swiesel; Klassiske kvalitets- glass som man tidligere bare fant på noen av Europas beste restauranter. Nå gjorde vi dem tilgjengelig for alle og enhver og til en god pris. Siden har nye produkter kommet til. Alle har jeg funnet selv. Og jeg bruker dem hver dag på mitt eget kjøkken og i mitt eget hjem. Dette er produkter jeg trygt kan anbefale. Les mer detaljert om produktene mine på siden "Gode produkter".

Rydder opp

– denne gangen hjemme hos folk

TV-konseptet Hellstrøm Rydder Opp Hjemme ble en umiddelbar suksess og har gått flere sesonger på TV3 (2011, 2012, 2013, 2014)

For meg var det nærmest et sjokk å oppdage hvor hardt folk slet med matlagingen og holdningene til mat. Og når middagen blir et ork er det lett å ty til enkle løsninger med halvfabrikata og posemat. Det ble en misjon for meg å ta et oppgjør med alt dette. Jeg ville vise at det å lage god og sunn mat fra bunnen av ikke behøver å ta lenger tid enn å steke en frossenpizza, og ferske råvarer ikke trenger å koste mer enn dårlig industrimat. Felles for alle jeg har møtt i denne programserien er at alle sammen ønsker å lære mer om matlaging og endre sine usunne, uinspirerte og triste middagsvaner. Mitt ønske var å bidra med motivasjon og selvtillit. Jeg ville åpne øynene og utfordre ganene til det norske folk og gi inspirasjon til å lage god hverdagsmat. Folk fortjener rett og slett bedre!

Enda en gang får jeg og et fantastisk team selveste Gullruten (2013). 

Forlater Bagatelle

– og resten av teamet mitt går ut døren samtidig

I 2009 gikk jeg ut av styrerommet for første gang på ti år med den vidunderlige følelsen av at det hadde skjedd noe fantastisk. Jeg innså at restaurantdrift og all annen virksomhet sammen med den som hadde aksjemajoriteten på Bagatelle var blitt en umulighet. Jeg kunne takke ham for en gigantisk erfaring da jeg gikk ut av døren, og kunne ønske ham lykke til som restauranteier videre. Det tok meg nesten et helt liv å lære seg verdens enkleste ting: Lykke er friheten til å selv kunne ta sine egne beslutninger.

Tv-eventyret starter

Programleder for TV-programmet Hellstrøm rydder opp i Restaurant-Norge

25. september 2008 gikk startskuddet for min karriere som programleder på TV3. Siden den gang har jeg ryddet opp på et stort antall restauranter, jeg har reist land og strand rundt og besøkt folk i deres eget hjem, jeg har invitert gjester til å utfordre meg med sine egne favorittretter og også hjulpet fram kjente og ukjent til Masterchef`ere. Men det var Hellstrøm Rydder opp i restaurant-Norge som startet det hele. Å få tildelt prisen Gullruten som "Beste mannlige programleder" allerede første sesong (2008/2009), var en stor og veldig hyggelig overraskelse.

Ridder av den franske Æreslegionen

Frankrikes høyeste utmerkelse

10.oktober mottok jeg Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen, "L`ordre National de la Légion d`Honneur" av nestoren Paul Bocuse. I sin tale sa han blant annet: "Dette er en anerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt de siste 40 årene fra Hellstrøm sin side med å utvikle kokkefaget i Norge, løfte norske kokker opp til de høyeste internasjonale nivå, og gjøre norsk kokkekunst og råvarer kjent internasjonalt. Sjelden har en person gjort så mye for et lands matkultur som Eyvind Hellstrøm, og det norske folk kan være stolt og takknemlig for hva han har gjort slik at norske kokker og råvarer nå befinner seg i verdenseliten. Han begynte sin karriere med å søke inspirasjon i Frankrike. Idag ser også franske kokker til Norge." Légion de honneur ble innstiftet i 19. mai 1802 av Napoleon Bonaparte og skulle gis til personer som hadde gjort en innsats for "honneur et patrie", altså for ære og fedreland.

Ridder 1. klasse

av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

Det var en stor ære å bli utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden. Utnevnelsen ble gitt "for Hellstrøms sin innsats for og utbredelse av norsk kokekunst". Ordensrådet skriver blant annet: "Vi har i vår vurdering lagt vekt på at Hellstrøm i en årrekke har vært ledende når det gjelder konkurranser og opplæring av norske kokker. Han er en nestor blant norske matkunstnere og har bidratt til kjennskap og utbredelse av norsk matkultur og kokkekunst. Det er også lagt vekt på betydningen av hans virksomhet for eksport av norske råvarer". 

Ridder av Den nasjonale fortjenstorden

– Frankrikes nest høyeste orden

Den nasjonale fortjenestorden ble innstiftet 3. desember 1963 av Frankrikes daværende president Charles de Gaulle. Den nasjonale fortjensteordenen rangeres etter Æreslegionen og er dermed landets nest fornemste orden. Frankrikes president er ordenens stormester.

Bagateller

i opp- og nedgang

Opp og nedturer med Michelin stjerner. Christen Sveaas går inn på eiersiden sammen med Ole Petter Rostad og meg selv.

Andre Michelinstjerne

Først i Norden

Det skulle gå noen år før de to gigantiske stjernene kom dalende. Det var påsken 1993, og jeg stengte restauranten med en dårlig følelse i magen. Det var trange tider. Både 1991 og 1992 hadde vært dødelige år. Depresjoner plaget børs og folk. Besøkene i restauranten hadde falt. Urovekkende dårlig omsetning. Det var bare meg og boxeren Rudolph den dagen vi stengte.  Skjærtorsdag skulle vi opp til familien Jacobsen på fjellet og prøve å få ski på bena. Rudulph var omtrent like dårlig trent som meg. Da ringer Steffen, en av de danske kokkene som hadde vært med et par år. - Hei Eyvind, gratulerer med to stjerner. Du er den første i Norden. Det er jo fantastisk!

Da stjernenyheten lynte i Dagens Næringsliv første dag etter påske var det som en tsunami. Over natten strømmet det inn bordbestillinger og alle mulige henvendelser og forespørsler. Den dagen jeg fikk bekreftet nyheten om de to stjernene hadde jeg bare én tydelig og klar tanke. Perfeksjon i alle ledd; maten, servicen, lokalet, vinkjelleren. I tillegg til å finne balanse i galskapen.

Bocuse d'Or

5. plass, dommer og president

Verdens hardeste kokkekamp utkjempes i Lyon. Annethvert år stiller 25 nasjoner med utvalgte kokketalenter for å vinne Bocuse d´Or. Utfordringen ligger i å treffe den franske smaken og samtidig demonstrere innovasjon og nasjonal egenart. Norge er seedet som nummer to i dette kjøkkensirkuset etter mange gull og pallplasseringer. Jeg var selv deltager i 1989 og leverte en 5. plass. Siden 1993 har jeg vært dommer og i tillegg president for Bocuse d´Or Norge.

Første michelinstjerne

for Bagatelle

Første gang jeg kom i kontakt med inspektørene var i 1984. Vi hadde åpent kjøkken ut mot salen og jeg kunne høre bruddstykker av samtalen på fransk: Ja, det er meget godt, men.. Mange år senere fikk jeg vite fra min venn Bernard Loiseau at han i en samtale med en inspektør hadde fått vite om det første Bagatellebesøket i 1984, og at inspektørene syntes at aspargesene var for lite kokt. Først etter at vi ble tildelt den første stjernen i 1986 kom inspektørene på årlige besøk incognito og presenterte seg umiddelbart etter måltidet når regningen var betalt. Jeg følte at franske tilstander var kommet til Norge og visste fra mitt eget Frankrike-opphold tidligere i livet hvor mye en stjerne kan snu opp ned på livet.

Årets kjøkkensjef

- og første tv opptreden

Jeg hadde blitt utnevnt til årets kjøkkensjef og Ingrid skulle komme på besøk. Plutselig står hun der. En entré som forandret alt. Ingrid kunne like gjerne vært dronningen av England. Jeg tenkte med det samme at denne damen har aura. Mennesket bak drømmene på fjernsyn. Jeg hadde møtt kjøkkenhviskeren Ingrid for første gang, og det ble begynnelsen på et livslangt vennskap.

Bagatelle åpner

– starten på en ny epoke

Min venn Ole Petter ringer. -Jaquet skal selge Bagatelle, sier han. -Jeg er klar, jeg kommer, sier jeg. Bagatelle bygges om. Annonsen lyder: "BAGATELLE ER DØD. LEVE BAGATELLE".

Deretter ble det ALT FOR NORGE.

Norges Hotellfagskole

Måtte skrive stil

- Da jeg gikk i kokkelære på Grand hotell i Oslo, laget jeg mat om dagen og leste kokebøker om natten. Etter flere år på Grand, bodde jeg fem år i Frankrike. Jeg kom tilbake til Norge i 1978, og trodde jeg var ferdig utlært. Da jeg likevel startet på Norsk hotellfagskole to år senere, var det for å oppfylle en drøm min onkel hadde hatt. Men jeg syntes det var litt kjipt å komme hit som 30-åring. 

Jeg ble imidlertid nødt til å skifte mening etter hvert. Ikke minst takket være min flinke norsklærer, Øyvind Sirevaag.

- Han ga oss i oppgave å skrive en historie, for å finne ut hva slags nivå vi var på, om vi i det hele tatt kunne skrive. Da jeg fikk tilbake den ferdig rettede oppgaven, sa han: -Du skriver fantastisk, Hellstrøm. Men du skriver altfor mye, det er altfor mange ord. Kutt det ned til halvparten.

Det rådet har jeg senere brukt i alle kokebøkene jeg har skrevet.

Paris

Tilbake til Paris

Jeg er tilbake i Paris. Fisk får ny mening. Jean og Paul Minchelli, boulevard Raspail. Paris' beste fiskerestaurant, Le Duc. Rigid kvalitet. Rå fisk. Ikke sushi, men på Minchelli-vis. Paul koker krabber i pepperbuljong. Jean, nattens mann, handler i Rungis-fiskemarkedet, og jeg er med. Slik går det dag og natt. Til Guy Savoy. Ny teknikk igjen. Logikk og følsomhet. Enkelhet - artiskokksuppe med trøfler og parmesan.  Il faut se marrer - livet må være morsomt, ler Guy. 

Burgund og Sveits

Jobber hos mesterne

Fransken gir muligheter. Bernard Loiseau etablerer seg utenfor Paris, jeg blir med til Saulieu, gastronomisk ingenmannsland. Bernard er på stjernejakt, den eneste måten å overleve på her. - Jeg må ha tre stjerner, sier Bernard, han er 27 år.  Bernard er i storform. Han får sin første stjerne, er høyt oppe. Fredy Girardet, den sveitsiske kokken, er på besøk med hele sin brigade for å spise lunsj på fransk vis. Restauranten er som vanlig fullsatt en søndag formiddag, rett etter kirketid. Bernard er nervøs for dette møtet med mesteren. Jeg tar over kasserollene. Jeg hjelper ham med det meste. Det koker. Etterpå applaus, merci. Bernard sender meg til Sveits, til Girardet, magikeren. I hans kjøkken er det som i et sveitsisk urverk, presisjon. Fredy Girardet selv er "cool", prater lite, men forvandler råvarer til diamanter. Verden står i kø: Ventelister. Jet-set. Intervjuer. Blitz. TV. Girardet er århundrets kokk. Jeg føler meg på topp jeg også, som er elev her.  

Studieopphold

Paris

-For helt ut å forstå det franske kjøkken, må man også forstå fransk, sier Tore Wretman. Det gjør inntrykk. Altså må man lære seg fransk. Basen min blir Den norske klubben, bak Place Madeleine i Paris. Alene som kjøkkensjef, barsjef og oppvasksjef. Lite søvn. Gilbert Becaud og Yves Montand synger på Olympia rett ved. Jeg lærer gatenavn i Paris, banker på dører kjøkkenveien - Grand Vefour, la Tour d'Argent, Maxim's, stjernerestaurantene... Stotrer på dårlig fransk, får avslag. -Excusez moi, men vi har virkelig ikke plass til flere, sier Jacques Maniere, rugbyspiller og kokk på boulevard St. Germain, og åpner døren, viser meg kjøkkenet - et lite kott. Jeg skjønner raskt at oddsene er dårlige. Kokkene nesten faller ut idet døren går opp. Paris er full. Mindre kropper foretrekkes. Jeg måler enåttini. Jeg er for stor for dem. Men så blir det gjennombrudd likevel. Hos Alain Senderens, L'Archestrate ved Rodinmuseet i rue Varenne. Jeg blir elev på nytt. Fransken blir straks bedre og jeg lurer på om jeg har vært her i et tidligere liv. 

Tre Kokker

På riktig sted

Etter læretiden på Grand, begynner jeg som kokk på 3 Kokker. Det var julerush i restauranten. Arvid Skogseth hadde satt opp menyen. Restauranten var full, og Hroar Dege skulle selge inn menyen til gjestene. Der sto det lammestek – i desember. Dege marsjerer inn på kjøkkenet og spør hvorfor i huleste de har lammestek i julerushet? Jeg står og observerer, interessert og konsentrert. Skogseth dytter kollega Dege opp til veggen så kobberkjelene fyker. De slåss på bare nevene gjennom kjøkkenet, faller gjennom en glassdør og fortsetter slåsskampen ute på gårdsplassen. Der og da skjønte jeg at jeg var kommet til riktig sted. 

Lærling

– ved Grand Hotell i Oslo

Etter istiden hos onkel i Moss bar det inn i varmen som lærling på Grand Hotell i hovedstaden. Det nærmeste et internasjonalt tilsnitt man kom i Norge på den tiden. Det ble fem år med lite søvn. Mat, koldjomfruer, fotball, Voldsløkka og Grand mot Continental sto på menyen. En pasning fra meg til "Dutte" Berg blåser i mål, matchvinner er Hellstrøm! Castracane - sjefen - liker ikke bedriftsfotball. Det blir beinspark og sykemeldinger av det. - Hvor ere mine kokke, skriker han. Han er fra Sicilia og liker saltimbocca på menyen. Soubise - nestsjefen og matkunstneren - forteller levende om trøfler under eiketrærne i sitt hjemland, Frankrike. Vi lytter og vi drømmer...

Født

2. desember i Moss

I barndommen tilbrakte min bror, Jan, og jeg fritiden på onkel Arnes iskremfabrikk i Moss. De luktet vanilje og vi var alltid bleike. Vi spiste is, lærte å arbeide og fikk sansen for gode smaker og naturlige råvarer. Deler av oppveksten hadde jeg på Lamberseter i Oslo.