Jeg elsker lange flyturer. Til Sydney, Tokyo, Singapore. Falle til ro og nyte av komforten på veien til andre kontinenter. New York blir nesten i korteste laget. Tiden i flykroppen er behagelig nok. Det er alt det andre som tærer på. Køen foran immigrasjons kontrollen. Den krevende taxituren, selv om sjåføren gjør sitt beste for å holde humøret og farten oppe stopper det uansett opp i Hollandtunnelen over til Manhattan og de andre flaskehalsene før man lander nederst foran hotellet i i Wall Street med det håpet om å rekke mat og vin før alt stenger. 

Noe mer antidepressivt enn å smette inn på Wildair i Orchard Street på Lower East Side den første natten skal man lete lenge etter. Det som skiller  en god og dårlig vinbar er selvsagt vinutvalget og vinserveringen og ikke minst antallet åpne viner som er tilgjengelige på glass. Det motsatte av å måtte bestille en hel flaske. Og jeg vil se flasken og vinen bli servert foran oss. Ikke kun glass med rødt eller hvitt innhold transportert  av lakeier frem til bordet.

Kjøkkenets prestasjoner og entusiasme kan vanskelig leses på menyen men det overbeviser først når sannheten kommer på bordet og skaper begeistring.

Littleneck clams i mandelmelk, Beef tartare med smoked cheddar og kveldens vinner Soft-shell crab med ramsløk og pimientos. Alle vinene skjenket ved bordet. Avslappet, senkede skuldre, åpen snipp, sympatiske priser. Alt man håper på og lengter etter den første natten på Manhattan.

Et besøk hos Wildair blir fort kjærlighet ved første blikk og ett sted man har lyst til å leve i og gå tilbake til hver dag. 

Mer kulinarisk substans finnes  innenfor døren next door. Der ligger Contra. Det er de samme gründerne, Jeremiah Stone og Fabian von Hauske som har skapt Wildair. Hver dag kreeres det en unik cutting edge menu og i det øyeblikk er man inne i en runddans av det beste NYC kan by på av spennende nyskapninger.