Grillet spansk blekksprut med rå fennikel, oliven og radicchio tardivo. Denne lett bitre dyprøde salaten som romerne sverger til. Margherita pizza’en med bufala mozzarella stekt på 90 sekunder i vedfyrte ovner med 700 hissige Fahrenheit i kammeret havner glødende og sprøstekt på bordet uten omveier. Selv blaserte napolitanere ville ønsket seg hit. Sensasjonell mezze rigatoni med hummer fra Maine akkurat nok hvitløk og akkurat nok chilli og det siste lille drysset av finhakket sprøstekt brød over perfekt kokt rigatoni. I vrimmelen av spisesteder kjennes det som en forbarmelse å bli servert denne smakfulle enkelheten på kjøkkendisken. I varmen fra de glødende ovnene stråler en antidepressiv atmosfære. Derfor vil vi tilbake dit. Overalt hvor vi merker enkelhetens kompleksitet. Det sikreste tegnet på et spiseted med vellykket matagning.

I et landskap av spisesteder som åpner og lukker like fort som sol blir til regn er håpet at Pasquale Jones vil bestå inn i evigheten.