Ikke ulikt dem som går til Tiffany’s & Co, nede på Fifth Avenue for å shoppe noen nye juveler. Kjøttet hos Lobels er som smykker. Det bør spises slik også, med ærbødighet, rått, veldig lite stekt. Kniv er overflødig. Kjøttstykkene kan etes med skje. Helst med sølvskje av respekt for dyrene som har gjort jobben. Vandret på markene under sol og regn, gresset, tygget og drukket friskt vann og blitt til forførende munnfuller som gjør mennesker glupske og dyriske. Fram med sølvskje fordi kjøttet er som fløyelsgrøt men smaker av jordens indre.

Møte Lobel brødrene bak kjøttdisken er et møte med stoltheten og urkraften i et håndverk. Et imperium i kunsten å foredle kjøtt siden starten i 1840. Grunnleggeren Nathan Lobel ville vært ydmyk i møte med sine etterkommere.

Jeg ber om one-pound store New York Strip steaks. Unødvendig å si at det må være biffkjøtt fra Angus herkomst og sertifisert som USDA High-Prime. Evan Lobel forklarer at high prime utgjør kun 2% av alt USDA kjøtt, at de selv tørrmodner videre i et walk-inn kjølekammer. Spesialdesignet og med innsikt fra gaten. Kjøttet modnes over 4-6 uker før det skjæres ut fra benskrotten. Store deler av fettkappen og den gråsvarte kjøttskorpen fjernes. Underveis i denne modningsprosessen er svinnet stort og prisen har gått til værs.

De edle stykkene pakkes med omhu og legges over i en rød beauty-bag med kjøleelementer og med ”Lobels of New York” logoen. I det jeg går ut, tenker jeg på Tina Turner engang jeg møtte henne i Paris. Hun kom ut av heisen jeg skulle inn i. Vi smilte til hverandre - det var det. Her langt oppe i Madison Avenue 1096, mens jeg snur meg og vinker farvel til Lobels gjengen hører jeg tittelsporet ”Simply the best” surre i hodet.