Eleven Madison presterer  et samlet mesterverk to ganger daglig til et kresent og bortskjemt publikum som reiser verden rundt på jakt etter det beste av det beste. Det er ingen spøk med tre Michelinstjerner. Alvoret kan fort ta over og gjøre restaurantscenen om til et vatikan av strenge, overseriøse lakeier.

Kokker har tatt sitt liv i presset under forventningene fra all verdens foodies, matnerder, restaurantkritikere og ikke minst The 50 Best Awards - restaurantverdens Oscar utdeling. 

Det overrasker ikke meg om Eleven Madison Park havner på toppen av listen når utdelingen finner sted på nytt. Daniel Humm og Will Guidara har bygget sitt fantastiske imperium av gastronomi, serveringsperfeksjonisme og menneskelighet på en måte som gjør at opplevelsen blir storhet, godhet og ut til fingerspissene gjennomført med en tredimensjonal vennlighet. Jeg vet at den er innstudert her også. Forskjellen er at her er det entusiasmen som går foran alt. ”Make it nice” er det enkle budskapet fra Daniel og Will. Enkelhetens kompleksitet vil jeg si. Som et penselstrøk fra Picasso.

Det er vanskelig å akseptere at oppholdet i paradiset tar slutt. Håpet om å  kunne forlenge nytelsen blir sterkere etter hvert som måltidet går mot slutten. Vanskelig å forlate dette praktfulle rommet hvor alt er som i den vidunderlige drømmen. Vanskelig å konstatere at ingenting varer evig. Derfor gikk vi videre til Hudson Bar & Books etter den formidable lunsjen for å røyke håndlagde Arturo Fuente Hemingways, sippe til whisky sours og tro på et liv etter dette.