Vi får tynne skiver av spekepølse fra Noir de Bigorre grisen, østers i daikon suppe, foie gras med røkt ål og kumquat, biffcarpaccio med burrata og pinjekjærner, sjøkepshaler med oksemarg, poteter og piquillos, og høydepunktet grillet due fra Mesquer med pakchoïkål. Alt servert i høyt tempo på nakne bord med bestikkskuff for selvservering under bordplaten. Et smart trekk. De gjør det samme på Relæ i København og slik unngår man all denne oppdekkingen mellom hver enkelt rett. Effektivt og kontant servert og det er helt åpenbart at maten preges av instinktiv utførelse. Slik som man opplever dirigenter foran et stort orkester. Instinktet går forut for teknikken. På kjøkkenet står japanske Sota Atsumi, omtalt av det populære magasinet Le Fooding som matmagikeren og i brøkdelen av et sekund da jeg møter ham på det lille kottet av et kjøkken ser jeg det jeg ønsker å se. Ren mann. Orden på benken. Fine råvarer. Og et lite japansk smil opp i all travelheten. Clown Bar har blitt møtepunkt for alle dem som verdsetter kreativ matlaging uten andre ambisjoner enn rene smaker, morsomme kombinasjoner båret til bords direkte, avslappet og befridd for all sofistikasjon. Vinene er utelukkende naturviner og minner om at folkene bak stedet, Swen Chartier og Ewen Lemoigne, har en klar filosofi og målrettet tanke for sin virksomhet. Økologisk og naturlig. Min tanke er at stedet er fullstendig antidepressivt og sorterer ut masser av endorfiner selv uten vin i glasset. En sitronterte og en Pavlova med bringebær og rødbeter understreker den instinktive måten chef Atsoma leker frem smakene. På vei videre tenker jeg også at i vrimmelen av kokketalenter og spennende spisesteder er det alltid et spørsmål om tid. Kokker er rastløse nomader og flytter på seg. Enn så lenge står Atsoma der og endrer på menyen nesten hver dag. Det som ble servert igår er ikke det som blir servert imorgen. Som jeg skulle sagt det selv. Jeg skal ihvertfall tilbake så fort jeg kan.